Skogstur 5 til 9 November

Fra Mandag 5. til Fredag 9 November var det på tide å ha årets siste tur med B2 friluftsliv. Turen denne gangen gikk til Kaupangerskogen og Bjørkestølen. Vi skulle være sammen med veileder Odd-Lennart frem til Onsdag, mens resten av turen var gruppevis på fem stykker. Fokuset på turen var å lære ulike måter å tilberede mat på tur, samt leirliv. Jeg har valgt å fokusere på hvordan sette opp en gapahuk.

Det valgte området for femdagersturen
Bildet tatt fra norgeskart.no

Selv om vi hadde ganske frie tøyler fra Onsdag valgte gruppen min, som besto av Frida, Alea, Mosten H, Stein Erik og meg, og lage leirplass nummer to i nærheten av den første leirplassen ved Bjørkestølen.
Gruppen vår kom oss ikke avgårde før ganske sent på dagen Onsdag (var ikke lov med klokke eller mobil, så vet ikke tidspunkt), derfor valget om å ikke gå mer enn nesten en kilometer fra den første leirplassen vår.
Jeg og Stein Erik fikk som oppgave å  bygge gapahuk, mens de tre andre skulle fikse bålplass og middag. Vi  jobbet mye sammen for å skaffe en god gapahuk, noe vi også selv mente vi klarte selv om noen i gruppen var litt usikre.

En gapahuk består av en skråvegg som du ligger under. Denne skråveggen kan bli holdt oppe av flere rajer der du enten legger en presenning over, eller fletter kvister inn i rajene for å få boplassen vanntett. Fordelen ved å benytte en gapahuk som bolig er at den kan bygges ved hjelp av materialer som allerede finnes i naturen, du kan også evt ta med presenning for å være sikker på at den er tett.

Selv om en sjelden drar på overnattingstur uten liggeunderlag er det ofte en fordel å isolere bakken en ligger på. Dette gjelder også når en sover i en gapahuk. På den første leirplassen valgte gruppen min og slå seg sammen en annen gruppe. Da begge gruppene hadde med seg en presenning hver ble det nok til at vi kunne ha en presenning i bunn for å isolere fra den tunge snødekte bakken. Når vi byttet leirplass hadde vi så vidt nok presenning til taket, derfor ble vi nødt til å bruke granbar som isolasjon i bunn. Granbar er på ingen måte noen dårligere isolasjon enn noe annet, men når en skal ha nok granbar for at fem stykker skal sove komfortabelt blir det vanskelig å ikke etterlate eg sår i naturen. Selv om vi prøvde å praktiserte sporløs ferdsel endte vi opp med å ta litt mer fra naturen enn vi burde.

Ettersom vi var så mange som fem stykker som skulle sove i samme gapahuk valgte vi å lage en solid gapahuk. Den solide gapahuken er som regel festet mellom to trær, noe som setter større krav til terrenget enn en enkel gapahuk for 1-2 personer. Ettersom vi hadde med oss presenning på turen gjorde det byggingen av gapahuken noe lettere da vi ikke trengte mer enn en tverrgående stokk.

Skisse for skjelettet til en solid gapahuk
Bilde: Trolltur.no

Når vi var ferdige med gapahuken var vi veldig fornøyde med det vi hadde prestert, men i løpet av nattet dukket det opp et problem ingen av oss hadde regnet med på forhånd. Ettersom det hadde kommet en god del snø iløpet av de første dagene på turen var det mye snø som lå på greiner i trærne vi hadde lagd gapahuken imellom. Og det meste av dette falt ned på gapahuken i løpet av natten. Heldigvis kollapset ikke gapahuken av all snøen som ble liggende opp presenningen, men det var veldig ubehagelige forhold å sove under.

Kilder:

http://www.hugen.no/heimskringla/heims10.htm (lest 14.12.2012)

http://www.trolltur.no/lagegapahuk.html (lest 14.12.2012)

http://www.klikk.no/hvordantv/reise/friluftsliv/article374335.ece (lest 14.12.2012)

Veiledertur 10- 12 Oktober

I Oktober sto veilederturen på programmet. Poenget med denne turen er at tredjeklassen på friluftslivstudiet planlegger, og gjennomfører med B2 og B1. Etter å ha vært med på denne turen gjennom valgfag i førsteklasse gledet jeg meg til å dra på en tredagerstur i nærmiljøet rundt Sogndal.

Turen denne gangen gikk til Mørkrisdalen  helt innerst i Sognefjorden. Der skulle vi gå 6 kilometer innover dalen fra bilveien, og ha camp i nærheten av Vetlestølen. Med på turen var to stykker fra B3, 5 fra B1, samt meg og Alea fra B2. Fokuset på denne turen var grunnlegende orientering og sporløs ferdsel i naturen. Jeg har valgt å skrive litt mer om sporløs ferdsel

Sporløs ferdsel

I Norge har alle, gjennom allemannsretten, rett til å fritt kunne ferdes i naturen. Norge er blant de få land som har en slik lovfestet allemannsrett og allemannsretten i Norge er mer omfattende enn i de fleste andre land. (Aktivoslo.no) Når vi ha slike muligheter til å kunne bruke naturarenaen så aktivt i Norge er det viktig at personer som tar i bruk naturen er bevisst på hva de gjør, spesielt med tanke på at det vil ferdes folk samme sted senere.

Sporløs ferdsel går ut på å bevege seg i naturen uten å etterlate seg noe. Hensikten er å kunne ferdes på naturens premisser (speiderprogram.no). Når du er i naturen bør du rive ned leirplassen, og ting du har bygget, som for eksempel gapahuker. Du bør også tenke på hvor du anlegger bålplass. Hvis det allerede er en ordnet bålplass i nårheten av leiren bør denne benyttes framfor å lage en ny. Er det ikke en bålplass, er det viktig å fjerne evt. torv, eller benytte seg av steiner for å begrense skaden på naturen.

Når det kommer til søppel er det viktig å ta med seg alt hjem i poser hvis det ikke kan brennes. Selv organisk avfall bør ikke bli liggende igjen i naturen, selv om dette vil brytes ned fortere en andre ting vil dette ta tid. Hvis alle kaster fra seg litt organisk avfall vil dette hope seg opp, og tilsammen bli en betydelig mengde. En annen diskusjon vi hadde på turen var; hva kan/bør en brenne på bålet? Jeg har vært på tur med noen personer som liker å kaste alt av søppel inkludert plast på bålet. Da blir en jo kvitt det. Selv mener jeg at når det kommer til å brenne alt av plast på tur bør en være litt forsiktig. I små mengder kan det kanskje være greit å brenne plastikk, men i store mengder blir det fort mye med avstoffer som slippes ut, derfor syntes jeg personlig at det er geit å ha som en grunnregel å ikke hive plastikk på bålet.

Den ene veilederen vi hadde på turen snakket om hva en kan gjøre i nærheten av en bekk. Når du er på overnattingstur i naturen ønsker du å kunne ha leirplass i nærheten av en elv, eller bekk, for å ha en tilgjengelig vannkilde i nærheten. Dette har jeg ofte tatt som en selvfølge. Andreas fra B3 fortalte at en bør ha latrine minst 150 meter unna vannkilden, ganske naturlig ettersom en ikke vil ha avstoffer fra latrinen i drikkevannet. Det som var nytt for meg var at ikke bør pusse tennene i drikkevannet, men heller fylle opp en flaske å gjøre det 50 meter unna vannkilden. Selv om det var nytt, er det noe jeg husker godt, og kommer til å ta med meg videre på andre turer.

Kilder:

http://www.aktivioslo.no/info/allemannsretten/ (lest 14.12.2012)

http://speiderprogram.no/no/Vandrer/Merker/Patruljemerker/Skaperen/Obligatoriske_emner/Natur/Sporlos_ferdsel/ (lest 14.12.2012)

Brekurs 17 til 21 September

Dette var en tur som jeg både gledet meg til, og gruet meg til. Grunnen til det var at jeg aldri har gått på bre før, så jeg var veldig usikker på hva som egentlig kom til å skje i løpet av de fem dagene vi skulle være i Jostedalen.

Bevege seg på isen

For å kunne ta seg sikkert frem på isbre er det obligatorisk med stegjern. Uten stegjern vil en skli og muligens ende opp i bresprekk, noe som kan føre til dødsfall. Noe av det første vi ble fortalt på breturen vr at vi ikke måtte bruke de dyreste buksene vi hadde, fordi stegjern fort vil henge seg fast og skape hull. Derfor måtte vi prøve å gå som "menn", altså bredbeint, og med høyere knær enn vanlig for å ikke snuble.

For å få maksimalt utbytte ut av stegjernene er det viktig å å så mange tagger i isen samtidig for å redusere sjansen for å gli, samt best mulig balanse. Derfor er det viktig å aktivt bruke anklene og evt. knærne når terrenget ikke er flatt. Denne bevegelses teknikken kalles fransk teknikk (Haslene 2011).

Hvordan utnytte stegjern i ulendt terreng
Bildet hentet fra DNT-sør

Blir det så bratt at det ikke lengre er mulig å bruke fransk teknikk for å komme seg fremover vil fronttagging ofte være et godt alternativ for å komme seg oppover. Fronttagging innebærer å sparke helt fremst på foten ned i isen slik at all vekten hovedsaklig vil ligge på de to til fire fremste taggene. For å kunne utnytte fronttagging på best mulig måte er det en fordel å ha sko med stiv såle. Har skoene dine veldig myk såle vil du ikke få så mye kraft på de taggene som holder deg oppe, noe som kan føre til at det er lettere å gli.

Fronttagging demonstrert i veldig bratt terreng
Bildet er hentet fra DNT-sør

Utnytte Isøksen

På flatt terreng gjør isøksa mest nytte som spaserstokk (...) Det er i brattere terreng du virkelig begynner å få bruk for isøksa (Haslene 2011:68). Det finnes flere forskjellige metoder å utnytte isøksa på når du beveger deg på bre, alt er for å kunne assistere deg i å holde deg oppreist og i balanse. Avhengig av hvor bratt terrenget er vil du enten bruke endetaggen (noe flatt terreng) eller selve øksa (ganske bratt terreng)  som et tredje støttepunkt når du tar deg fremover på bre.

Taulag

Når en beveger seg på bre, spesielt på snødekt bre er det viktig å ikke gå alene, skulle et uhell skje vil du alene være helt hjelpesløs hvis du ender i en bresprekk. Derfor bruker vi taulag for å kunne hindre utglidninger, og hindre fall som kan føre til farlige situasjoner. Det mest grunnlegende begrepet i vandring på bre i taulag er vandremetoden. Dette betyr forenklet at alle i taulaget har mulighet til å bevege seg samtidig.

Det motsatte av vandremetoden på bre er klatremetoden, vi ble fortalt av en av veilederne våre at en gjerne setter et skille mellom vandremetoden og klatremetoden når det blir så utfordrende terreng at det er behov for å sette isskruer som mellomforankringer i taulaget.

Så lenge en beveger seg på blåis i noenlunde oversiktlig terreng vil det være lite behov for å gjøre noe annet enn å følge på den som leder an i taulaget. Så snart vi hadde blitt noe innøvd i stegjernteknikk ble vi tatt ed på en lengre tur på breen, der vi kom til et veldig bratt terreng og måtte gå over til klatreteknikk. Dette ble med en gang mer utfordrende, her var det ikke lengre nok  å bare følge etter lederen. Med en gang vi hadde satt en isskrue og førstemann hadde klatret forbi den måtte alle rundt jobbe aktivt med å stramme og slakke tauet etter behov. Skulle et fall forekomme ville vi ha et stramt tau slik at fallet ikke ble langt, og ikke minst at det ble mulig å holde for de som måtte holde fallet.

Oppsummering

Som en førstegangs brevandrer var jeg veldig fornøyd med de fem dagene vi hadde i Jostedalen. Første dag gikk mest ut på å jobbe med grunnteknikk for å bevege seg på bre, samt taulagsrutiner, men jo lenger ut i uken vi kom jo mer ansvar ga veilederne oss elever. Vi fikk nesten hundre prosent bestemme hvor vi skulle gå og hva vi ville gjøre. Personlig er jeg veldig fornøyd med at vi raskt gikk vekk fra instruktørrollen, og de opptrådte mer som veiledere når vi viste at vi behersket det grunnlegende. 

Kilder:

Haslene, S. (2008) Breboka - håndbok i brevandring. DNT fjellsport, Oslo

Høyfjellstur - Grinde til sogndal 3-9 September

I starten av september dro vi ut til grinde vest for Sogndal for å starte en syvdagers tur med B2 friluftsliv. Hele klassen var delt opp i grupper på fire og fire, dette var fordi teltene vi hadde med oss hadde plass til fire. Selv var jeg på gruppe med Marte, Thea og Morten SS. Første delen av turen, mandag 3 september til onsdag 5 september skulle vi gå sammen med veilederne våre Odd-Lennart og Jostein over to dager til Nyastølen, underveis hadde fokus på biologi, og noe geologi.

Turplanen mandag-onsdag
Bilde er hentet fra norgeskart.no

På Onsdag gikk veilederne ned fra fjellet, og vi skulle i firergruppene våre gjennomføre resten av turen som en solotur. Planen til gruppen min var å gå fra Nyastølen på Onsdag og opp til Store trastedalsvatnet. Der skulle vi sove en natt før vi skulle gå en topptur opp på Blåfjell. Etter det skulle vi ta en dag i nærheten av Fjærlandssetvatnet der vi skulle fokusere på bålkos, og jobbe med biologi/geologi oppgaver vi skulle jobbe med i løpet av turen. De to siste dagene hadde vi planlagt å gå ganske langt begge dagen før vi skulle ende opp i Sogndal Søndag 9. September.

Turen som vi hadde planlagt fra Onsdag til Søndag
Bildet hentet fra norgeskart.no

Hvordan turen egentlig gikk

Etter at vi hadde sittet på skolen og jobbet med turplanen følte vi at vi hadde planlagt en flott tur der ingen skulle presses over egen evne, og alle skulle få en flott opplevelse. I realiteten ble ikke turen helt som vi hadde planlagt. For det første så ble været (som ble spådd ganske ille, les regn) enda verre en vi trodde på forhånd. På Tirsdagskvelden kom det en ekstrem mengde regn som førte til at hele klassen ble nødt til å evakuere over elven som hadde vokst mye, og bytte leirplass. Selv ble jeg stående å hjelpe andre med å få sekker og telt over over elva, noe som førte til at klærne mine ble våte, ikke bare de jeg hadde på meg, men mye av det som lå i sekken (jeg hadde glemt regntrekket under alt som skjedde). Dette pluss at Thea falt i elva under evakueringa førte til at halve gruppen hadde mye kalde og våte klær på Onsdag. Etter planen skulle gå 3-4 timer denne dagen til Trastadalen, men på grunn av situasjonen valgte vi og helder og bli ved Nyastølen til Torsdag for å tørke noen klær over bålet. 

Etter dette skjedde hadde vi et gruppemøte der vi diskuterte hva vi skulle gjøre resten av turen da vi allerede første dagen alene hadde gått så mye vekk fra den originale planen vi hadde lagd på skole uken før. Vi bestemte oss for å ikke følge den planen som viste seg å være litt for optimistisk etter forholdene. Det endte med at vi heller på Torsdag gikk til Fjærlandssetvannet, der tilbrakte vi en natt, før vi gikk videre til lereimsstølen. Før jeg og Morten valgte å gå ned til Sogndal på Lørdag

Hva jeg lærte

Selv om solodelen av vår syvdagers tur ble helt annerledes enn det vi på forhånd hadde planlagt mener jeg at det er denne turen jeg personlig har lært mest om hvor mine grenser, og hvor gruppens grenser går. Da vi flere ganger underveis snakket om hva vi skulle gjøre, og hvordan vi skulle utføre det, fikk jeg veldig mye kunnskap om hvordan en gruppe fungerer på en tur der ingenting går helt som planlagt. Dette har jeg tatt med meg videre og brukt i planleggingsprosessen på andre turer.

Selv om jeg under turen mente at vi bare var uheldige, og at været var helt ubrukelig, ser jeg nå i ettertid at jeg setter stor pris på å ha en tur der vi ikke bare har bra vær. For meg personlig var det også første gang jeg noensinne har vært på en så lang tur som syv dager i strekk i naturen, og selv det underveis var kjedelig å bruke mesteparten av turen i soveposene våre var det utrolig gøy å kunne bli så godt kjent med de andre i gruppen min, spsielt Morten SS som ikke hadde gått sammen oss andre under førsteåret av friluftslivstudiet.

Kanotur Kaupangerfjorden 24-26 august

24-26 august, helt i starten av et nytt skoleår, dro hele B2 friluftsliv ut på en tre dagers kanotur. Turen starten fra amlabukta og vi padlet videre ut til Holm, der vi skulle ha basecamp de neste to nettene. Av sikkerhetsmessige grunner ble vi delt inn gruppevis fire og fire på to kanoer i hver gruppe. Hvis et uhell skulle skje ville alle hele tiden ha en "kameratkano" som kunne komme til hjelp.

grov skisse over paldeturen vår til holm
Bildet er hentet fra norgeskart.no

Selv om denne turen hadde fokus på basisferdigheter i friluftsliv der vi lærte blant annet å lage egen boplass i form av en gapahuk ved hjelp av en presenning og litt tau og kameratredning i kano. Jeg har valgt å gå nærme inn på de forskjellige type padletak vi lærte i løpet av turen vår.

Padleteknikk

 For turer på sjøen og i rolige vann er det noen få grunntak som er en fordel å kunne ifølge (Horgen, 2009), disse er:framtak, J-tak, og sveiptak. Når en har klart å mestre grunnteknikken i kanopadling vil fort hele turen bli mer behaglig for begge i kanoen. Fokuset vil ikke hele tiden være på å klare og holde  kanoen på rett sjøl, men heller på selve opplevelsen. Når en skal ut på kanotur er det først og fremst viktig å ha et riktig grep om padleåren. Avhengig av hvilken side av kanoen du padler på har du enten høyre eller venstre hånd i et godt grep rundt T-taket øverst på åren. Den andre hånden skal holdes i cirka en skulderbredde lenger ned på åren.

De ulike grunntakene

Framtaket - også kalt drivtak, dette er det mest grunnleggende taket vi har i kanopadling. Hensikten er å bruke taket for å skape fremdrift. taket gjennomføres ved å settes loddrett ned i vannet foren deg med strake armer, for så å føres i en rett linje langs båten. For å kunne utføre framtaket økonomisk riktig for musklene er det viktig å bruke "core" musklene og hofta aktiv. Blir det for mye fokus på arm kraft blir det tungt å gjennomføre en lengre padletur. For å kunne få mest mulig ut av hvert tak er det viktig at partnerne padle i takt.

Drivtak - bildet er hentet fra natursekken.no

J-taket - eller styretak. Dette taket er det viktigste taket bakpandleren bruker for å kunne justere retningen på kanoen mot den siden han padler på. J-taket er en forlengelse av det vanlige drivtaket, hvor man etter å ha dratt åren forbi hoften vrir den vekk fra båten slik at man "tegner" en J i vannet

J-tak - Bildet er hentet fra natursekken.no

C-tak - også kalt sveipetak. Dette styretaket kan utføres av begge padlernen, og det kan brukes både som en framsveip og en baksveip. I en vanlig framsveip setter man åren noe lengre ut en vanlig, for så å føre åren i en bue ut fra kanoen først for så å komme inn mot kanoen bak hoften. Framsveip vil gi den motsatte effekten av et J-tak.

Framsveip - Bildet er hentet fra natursekken.no

Når jeg selv hadde lært, og til en vis grad mestret disse grunnleggende styretakene opplevde jeg nesten med en gang at fokuset mitt ikke lengre hele tiden var på å kunne padle i helt riktig takt med lik kraft som partneren min (selv om dette fortsatt er viktig), men heller på selve turopplevelsen.

Kilder:

Horgen, M. (2009). Kano på vann og vassdrag. Høgskoleforlaget, Kristiansand.

Fossheim, K (20XX) Kano 1 - Grunnleggende ferdigheter [internett]. Tilgjengelig fra: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1409401&within_tid=1408415 [Lest den 12.12.2012].